PROFESJONELL KUNSTNER = SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE
Billedkunstnere og kunsthåndverkere er som oftest organisert som selvstendig næringsdrivende. For å se en utførlig beskrivelse av ulike selskapsformer, se VISPs hjemmeside Hvilken organisasjonsform bør du velge?  Å være næringsdrivende impliserer at næringen man driver også er egnet til å gi økonomisk overskudd; om ikke hvert enkelt år, så i hvert fall på sikt. Samtidig opplever mange kunstnere at inntekten i næringen varierer, og at den kanskje oftere går i minus. I samfunnet generelt regnes suksess ofte i penger – for kunstnere står gjerne andre suksesskriterier mer sentralt.

Vær klar over at du er profesjonell i ditt marked – du er innholdsleverandør! Dette gjelder for alle de andre kunstnerne også, men det skal ikke gå utover din posisjon. Du må sette egne grenser, både økonomisk og for andre vilkår. Kanskje blir du også mer ettertraktet når du tydelig har definert hva du tilbyr og hva du ikke kan være med på. Vær profesjonell – ikke selg deg billig. Tenk langsiktig – hvor vil du, hva trenger du og hva kan du akseptere for å komme videre. Lag gjerne en liste!

Honorar
Som selvstendig næringsdrivende tar man selv hele det økonomiske ansvaret for sin egen virksomhet, noe som også innebærer risiko og driftsutgifter. Man er selv ansvarlig for å betale skatt, betale forsikringer, atelierleie, investeringer og andre driftskostnader knyttet til virksomheten. Derfor bør man også ta en høyere timepris enn det man ville fått som ansatt i et arbeidsforhold. Norske billedkunstnere har utviklet veiledende satser for honorar når du produserer utstillinger. Husk at disse er veiledende og ikke noe du har krav på, men skal danne et objektivt grunnlag for forhandlinger med visningsstedet og søknader til for eksempel kulturrådet.

Ulike støtteordninger og stipend
Staten gir midler til Statens Kunstnerstipend, og til prosjektstøtte og annet via Kulturfondet, som forvaltes av Kulturdirektoratet. Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV), er en annen viktig kilde til stipendier og prosjektstøtte for billedkunstnere. Også Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), som innkrever 5% avgiften, stiller betydelige stipend og støttemidler til rådighet for billedkunstnere og kunsthåndverkere. Arbeidsstipender fra disse kildene har samme søknadsfrist midt i oktober, og tildeles av den samme komiteen, som er valgt av medlemmene av Norske Billedkunstnere. Husk at du må sende to søknader denne dagen - én til Kulturdirektoratet og én til Norske Billedkunstnere (for å søke på BKV og BKH stipendene). VISP har en kalender som lister mange ulike stipend- og støtteordninger.

Å stå sammen – felles avtaler
Sammen står man sterkere. Sammen kan man kreve at ingen skal opptre gratis, og kreve bedre rettigheter når man stiller ut. Når man går mange sammen, og tenker og handler kollektivt, er det også lettere å bli hørt og å se faktiske konsekvenser. Fagorganisasjonene NBK og NK arbeider for henholdsvis billedkunstneres og kunsthåndverkeres faglige, økonomiske, ideelle og sosiale rettigheter på nasjonalt nivå. Organisasjonene BKFH og NKVN arbeider for det samme regionalt og lokalt, altså i forhold til fylkeskommuner og kommuner. Vi anbefaler selvsagt at alle profesjonelle kunstnere skal være medlem i en fagorganisasjon – fagorganisasjonene jobber for dere! De avtalene og rettighetene som i dag finnes for kunstnere er forhandlet frem av fagorganisasjonene.

Forslag til utstillings- og formidlingsavtaler
Generelt: Sørg for skriftlige avtaler, så langt det er mulig. En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, men når man står midt i diskusjonen om hvem som har rett er man like langt. Om det ikke er mulig å få en formell avtale, så send e-post med bekreftelse på hva du har opplevd at dere har blitt enige og muntlig eller en oppsummering av samtalen som har funnet sted.
Kunstfeltet består av mange ulike visningssteder, fra små kunstnerdrevne og ideelle gallerier til store nasjonale museumsinstitusjoner. På grunn av disse forskjellene er det vanskelig å forhandle frem en generell avtale. Det er allikevel nyttig å ta en titt på eksisterende forslag til avtaler – kanskje blir du bevisst noe nytt eller kan droppe noe annet i avtalen. Under er noen eksempler på avtaler du kan ta utgangspunkt i.

Utstillingsavtale. NBK har utarbeidet et forslag til en utstillingsavtale. Denne søker å ta høyde for en del forhold som i praksis har vist seg å være fornuftig å regulere. En utstillingsavtale trenger ikke å se slik ut, men gå igjennom punktene og still spørsmål, eventuelt legg til andre punkt som er viktige for den aktuelle utstillingen din. Du kan forhandle frem punkter som er tilpasset visningsstedet, noe som er spesielt viktig i dialog med visningssteder som fra før av ikke har gjeldende utstillingsavtale. Her finner du avtalen på NBKs hjemmeside.

Formidlingsavtale. NBK har også utarbeidet et forslag til en formidlingsavtale for de tilfellene hvor visningsstedet formidler salg. Kunstverk, som definert etter Merverdiavgiftsloven § 1-3-2, er fritatt moms når den selges direkte fra kunstner/opphavsmann eller mellommann for opphavsmann (galleri). Det må fremkomme i salgskontrakter at det er opphavsmann som er selger; opphavsmannens navn må stå på faktura, og for eksempel at salget er ved et galleri. Dersom et galleri driver kommisjonssalg selges kunsten i galleriets navn, og den er dermed momspliktig. Merk at kunstavgiften på 5% av salgssum over 2000,- skal legges til i alle tilfeller! Avtalen finner du på NBKs hjemmeside.
I forbindelse med utsmykkingsoppdrag er det spesielt viktig å være bevisst på avtalen. Det må tydelelig komme frem hvem som har ansvar for hva. Alt er viktig! KORO har utarbeidet grundige avtaler som gjelde for deres prosjekter. Denne veilederen kan være nyttig å se på også i forbindelse med andre oppdrag. Når du har overlevert et kunstverk og utsmykkingen er godkjent, går stort sett risikoen for verket over på oppdragsgiver/kjøper. Merk også at oppdragsgiver ikke har noen plikt til å vise kunsten de har kjøpt, men at dersom det skal vises, så skal det vises på en måte som ikke er krenkende på opphavsmann (for eksempel i forbindelse med vedlikehold). Dersom verket må flyttes/destrueres har eier varslingsplikt til deg som opphavsperson.

Veldig kjapt om tollbestemmelser
De norske tollbestemmelsene er i dag oppe til diskusjon i forhold til definisjonene av hva som er kunst og hva som ikke er det. Utdaterte og snevre definisjoner fører til momsproblematikk når kunst føres inn i landet. Se for eksempel denne saken i Aftenposten.
Når du skal føre kunst ut av landet må du alltid opplyse om tariffnummer i tollbestemmelsen for å definere kunstverket. Vær tydelig slik at du får riktig utførselsdeklarasjon.
Se International Association of Art (IAA Europe) for internasjonale bestemmelser.

KUNSTNERØKONOMI = BLANDINGSØKONOMI
Som kunstner har man som oftest en sammensatt økonomi, med inntekt fra flere forskjellige arbeids- og oppdragsgivere i kortere eller lengre perioder, inntekt fra ulike støtteordninger og kanskje noen salgsinntekter. I forbindelse med foretaket ditt må du skille mellom det som er lønnsinntekt (der du har en arbeidsavtale og får utbetalt lønn jevnlig, som det allerede er trukket skatt på), frilansinntekt (hvor du har mer sporadiske oppdrag som ikke inngår i næringen din, men hvor det svares arbeidsgiveravgift og trekkes skatt før utbetaling som ved lønn) og næringsinntekt (som du fører i regnskapet ditt og selv skal skatte for).

Hva du skal betale skatt av
Hovedregelen er at alt som kommer inn i næringen din skal beskattes. Det vil si alle prosjektmidler, stipender og salgsinntekter. Unntaket er dersom du får en spesiell ærespris. Det er få av disse på vårt felt, så ta alltid en dobbeltsjekk av eventuelle påstander om at en pris eller et stipend skal være skattefritt!
At noe er trekkfritt er ikke det samme som at det er skattefritt. Trekkfritt betyr at ingen har trukket skatt for deg, og at du må gjøre det selv.
Som billedkunstner skatter du etter kontantprinsippet. Kontantprinsippet betyr at en inntekt eller en utgift skal føres i regnskapet når pengene kommer inn eller går ut av konto/lommebok. Hovedprinsippet for næringsdrivende er realisasjonsprinsippet, men dersom kunstnere skulle følge dette ville man ikke kunne skrive av utgifter for verk som ikke er i omløp (solgt) innen 31.desember hvert år. Fordelen med kontantprinsippet er at varelageret står i 0,- og at kostnadene kan trekkes fra. Baksiden er at inntekt som regel ikke kan flyttes til neste år. I de tilfellene man har mottatt for eksempel prosjektstøtte til et prosjekt som ikke finner sted/har kostnader før året etterpå, kan man be om å få flyttet inntekten. Merk at den inntekten/støtten man ønsker å flytte da må være øremerket! Dersom du skal anmode om å flytte inntekten må du opplyse om dette i selvangivelsens punkt 5.0 i næringsoppgaven for billedkunstnere, og legge ved skann av tilsagnsbrev. Skriv at inntekten bes innberettes året etterpå og at mer dokumentasjon evt. kan fremlegges. Du er selv ansvarlig for å føre inntekten i følgende år, som du har opplyst.
Dersom du det siste av 3 år har vesentlig høyere inntekt enn de 2 foregående år, kan du ifølge Skattelovens § 14-80 anmode om å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like store beløp hvert år. For at dette skal være tilfellet, forutsettes det at du det siste av de 3 årene er oppe på toppskattnivå, da dette er den eneste progressive skatten og følgelig gir bestemmelsen en effekt.

Statens Arbeidsstipend og Garantiinntekt (GI) innberettes som lønn, og skal dermed ikke inn i regnskapet for næringen din. Som mottaker av disse stipendene har man de fleste sosiale rettigheter, men man er ikke ansatt som arbeidstaker i staten. Arbeidsforholdet er sammenlignbart med å være oppdragstaker med frilansinntekt.
De som har GI kan velge å konvertere denne til det nye Seniorstipendet. Hovedforskjellen er at det ikke er avkorting på seniorstipendet. Om det er lønnsomt å konvertere vil være individuelt, og avhenger selvsagt av hvordan ens økonomi er satt sammen.
Stipend fra staten er støtteordninger som vedtas og prioriteres av politikere. Dermed vil statlig støtte også kunne endres når politikerne og politikken endres.

Bildende Kunstneres Hjelpefond, også kalt Hjelpefondet, ble opprettet av Stortinget i forbindelse med loven om kunstavgift som kom i 1948. I følge loven krever BKH inn 5 % av all offentlig omsetning av originale kunstverk i Norge med salgspris over 2000,- BKH forvalter de innkrevde midlene ved å tilbakeføre pengene til ny produksjon av kunst – profesjonelle billedkunstnere i Norge kan søke om tilskudd og stipend fra BKH. Kunstneren Ulrik Henriksen var pådriver for loven om kunstavgift, og BKH deler hvert år ut en minnepris i hans navn. BKH krever også inn den individuelle følgeretten som ble innført i 2007, og som videre går til fordeling fra BONO. Se BKHs hjemmeside for å lese mer om historien til fondet, og for å finne ut mer om innbetaling av kunstavgiften på 5%.
Stipend fra BKH søker du årlig via NBK i oktober, og dersom du mottar stipend skal dette føres i regnskapet og næringsoppgaven.

Billedkunstnernes Vederlagsfond, også kalt Vederlagsfondet, består av opptjente midler, og er et disposisjonsfond som utbetales på kollektiv basis gjennom stipend og prosjektstøtte til norske profesjonelle billedkunstnere. Vederlagsfondet er det største fondet billedkunstnere har, og utgjør i 2014 ca. 50 000 000,- .
Størstedelen av pengene kommer fra Staten, som betaler et kulturpolitisk vederlag  som kompensasjon for visning av billedkunst i offentlig eie. Dette er et kollektivt vederlag som tilfaller billedkunstnerne, og som ingen kan hevde individuell rett til. Midlene tildeles nålevende billedkunstnere uavhengig av organisasjonstilhørighet, gjennom ulike ordninger etablert av fondet.
Vederlagsfondet forvalter også midler fra Kopinor, som styres av opphavsrettsorganisasjonene og forlagene som omfattes av virksomheten. Kopinor inngår, på vegne av rettighetshaverne, avtaler med de som benytter seg av åndsverk. I medhold om avtalelisens i opphavsrettsloven gis de som har inngått avtale med Kopinor rett til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale i den utstrekning som fremgår av avtalen. Det er snakk om mye midler, som går ut igjen til rettighetshaverne i form av stipend.
Som Hjelpefondet skal stipend fra Vederlagsfondet også føres i næringsoppgaven. Stipend fra Vederlagsfondet søker man årlig i oktober, og prosjektstøtte kan man søke to ganger årlig. Alt via NBK.

Utstillingsvederlagsavtalen er kjempet frem av fagorganisasjonene som en avtale med Staten. Gjennom utstillingsvederlagsavtalen har staten bundet seg til å utbetale et vederlag til den enkelte kunstner/opphavsmann som låner ut egne, eide verk til statens utstillingsinstitusjoner og andre institusjoner som mottar direkte statlig støtte til den enkelte utstilling eller til utstillingsvirksomheten som sådan. Dette omfatter altså ikke de institusjoner som f.eks. får bare kommunal/fylkeskommunal støtte. Vederlaget regnes ut fra satser og verdi på verket som vises, les mer om utregningen på regjeringen.no. Vederlaget skal betales av den enkelte institusjonen til kunstneren. Dersom kravet ikke blir utbetalt, bør kunstneren sende et krav med henvisning til avtalen. Blir det fortsatt ikke utbetalt, kan du anmode NBKs advokat for bistand.