Referat fra debatt- og informasjonsmøte om levekårsundersøkelsen

Hvilket mandat har Telemarkforskning fått for arbeidet med levekårsundersøkelsen?
Knut Løyland (prosjektleder i Telemarksforskning) informerte om at 1,5 millioners oppdraget de hadde vunnet konkurransen om å utføre, i hovedtrekk skulle utføres på samme måte som forrige undersøkelse (INAS-undersøkelsen, St.meld. nr. 47 (1996-97)) for å være sammenlignbar med denne. Det skulle likevel denne gang legges større vekt på etnisitet og kjønn. Det betyr at dette ikke blir en bred levekårsundersøkelse, men f.o.f. en inntektsundersøkelse.

Hvordan vil undersøkelsen bli gjennomført?
Søknadsskjema er klart til utsending i disse dager. Etter utsettelsen som Løyland begrunnet med at en vil ha med ferske tall fra skatteoppgjøret 2006) skal resultatet være ferdigstilt innen 31. mai 2008.
Undersøkelsen tar for seg ca 22.000 kunstnere i inntektsåret 2006. Utgangspunktet for avgrensningen av hvem som er kunstner er medlemsregistrene i 32 kunstnerorganisasjoner (mot 21 i 1993) der medlemmene kan søke Statens kunstnerstipend. Disse listene blir gjennomgått for å avklare dobbeltmedlemskap. Uorganiserte kunstnere forsøkes kartlagt gjennom at en sjekker i forhold til Statens kunstnerstipend og foretaksregisteret. (Samtidig vil en da også kunne si noe om organiseringsgrad).
I de mindre organisasjonene mottar alle medlemmer spørreskjema. I de større (NBK, GramArt, Musikernes Fellesorganisasjon) blir de sendt til et representativt utvalg. I tillegg hentes det inn informasjon via offentlige register/SSB for om bl.a. ektefelleinntekter og offentlige overføringer (trygd, sosialstønad m.m). Gjennom offentlige register vil en også få grunnlag til å si noe om de som ikke svarer på skjemaet (tradisjonelt svarer for eksempel høyinntektsgrupper oftere enn lavinntektsgrupper).

Hvordan arbeider Norske Billedkunstnere med saken?
NBK har hatt god kontakt med Telemarksforskning. De har bl.a. bidratt til å korrigere begrepsbruk bl.a. i forhold til å skille mellom inntekt fra kunstnerisk virksomhet og inntekt fra beslektet kunstrelatert virksomhet. Også UKS har bidratt med viktige innspill og korrigeringsforslag til spørreskjemaet.
Ingeborg Stana som har sittet i NBKs styre i to år og nå tar over som leder, opplyste at strategien framover er litt avhengig av det nye styret som enda ikke har startet sitt arbeid. To ting Stana vektlegger er synliggjøring og samarbeid: Synliggjøring og argumentasjon i forhold til offentligheten og politikere fra alle partier bl.a. i form av kronikker og debattinnlegg. For eksempel påvise sammenhengen mellom bredde og kommersiell suksess for å motgå Frp-utspill. Samarbeid internt gjennom bl.a. arbeidet til aksjonsgruppen og samarbeid eksternt i forhold til andre kunstnerorganisasjoner.
Hun vektla også det interne arbeidet med å bevisstgjøring i forhold til egen verdi. For eksempel arbeid med å øke sats for utsmykkingskonsulenter.

Hvordan arbeider Musikernes Fellesorganisasjon med de samme problemstillingene?
Arnfinn Bjerkestrand, fra Musikernes Fellesorganisasjon avklarte først en del om hva som skiller Musikernes organisasjon fra NBK. Musikernes Fellesorganisasjon har ca 6.000 utøvende kunstnere, musikere og pedagoger som medlemmer. De har medlemmer som arbeider frilans under vilkår som ligner billedkunstnere, men også mange medlemmer som har fast lønn i orkestre og institusjoner. Disse betaler 1.2% av all inntekt til organisasjonen, noe som gjør at Musikernes Fellesorganisasjon har mye sterkere økonomi enn NBK. I tillegg til administrativt ansatte har de en leder og to nestledere som arbeidet 100% med fagpolitikk. Musikernes Fellesorganisasjon er også medlem av LO. Derigjennom har de ikke bare forhandlingsrett med staten men også andre kanaler for ”lobbyvirksomhet” mot storting og regjering enn NBK. Musikernes Fellesorganisasjon arbeider for at deres medlemmer skal få sin del av den økonomiske veksten - men bruker også mye energi på spørsmål om bl.a. opphavsrett. - Og de inviterer til nærmere kontakt mellom kunstnerorganisasjonene - og støtte til en ”felles front mot kapitalkreftene”.

Hva skal vi egentlig med levekårsundersøkelsen? En vet jo hvordan forholdene er. Kunne en ikke gå rett til å sette inn tiltak?
Verken kulturlov eller kulturløftet sier noe om kunstnerens arbeidsbetingelser. Undersøkelsen har vært et krav fra kunstnerorganisasjonene. Det gir et konkret materiale for å belyse problemstillinger, gi en samlende virkelighetsforståelse og gi et godt grunnlag for diskusjoner og fastsettelse av framtidig kunstnerpolitikk. Materialet er også noe organisasjonene kan bruke for å argumentere med konkrete, oppdaterte tall. En må likevel også være forberedt på at en slik levekårsundersøkelse med ensidig fokus på økonomi kan føre til uønskede konsekvenser og uønskede fokus. Også fordi den ikke ser på alle verdier og aspekter ved kunstnerisk aktivitet.

Kommer undersøkelsen for sent? Rekker en å få inn endringer i budsjettet for 2009 før et mulig regjeringsskifte?
Her kom det ingen klare svar, men det ble påpekt bl.a. at;
- en bør være i forkant med forslag til oppfølging - en bør henge seg på det som allerede er uttalt i kulturløftet og i eksisterende planer
- mange rapporter blir liggende uten å bli fulgt opp med konkrete tiltak
- stigende rente kan true veksten av kulturbudsjettet.

Hvordan kan vi bruke undersøkelsen som en mulighet for politisk arbeid til bedring av arbeidsvilkårene for kunstnere? Hvordan kan billedkunstfeltet og andre kunstnergrupper arbeide sammen for å få økt gjennomslagskraft?
Her la ikke møtet opp til at en skulle bli enig om konkrete tiltak, men flere saker ble diskutert og bør bli fulgt opp i andre fora:

- hvorvidt en styrking av garanti-inntektordningen ville kunne være en god og samlende sak - eller om en heller burde satse på tiltak for nyutdannede
- hvordan trygde- og særlig pensjonsordningene kan bli bedre tilpasset kunstnere som har et yrke som ikke sammenfaller helt verken med frilansere eller selvstendig næringsdrivende: Påpeke at bortfallet i besteårsregelen i den nye pensjonsreformen slår uheldig ut for kunstnere. Forslag fra styreleder i NK: Det må gis pensjonspoeng til alle som kvalifiserer til Garantiinntekt. NBK vurderer også forslag om å bygge opp eget pensjonsfond.
- hvordan redusert kjøpekraft for arbeidsstipend kan påpekes. Det var opprinnelig på nivå med gjennomsnittslønn.
- hvordan en kan kjempe for felles honorarsatser/minstesatser (og for lovligheten i å offentliggjøre slike). Det ble vist til BKFHs nettside med referansesatser for kunstneriske oppdrag. Bl.a. Musikernes Fellesorganisasjon tøyer grensene ved å offentliggjøre frilanssatser.
- viktigheten av å se på hva kunstneraksjonen på 70-tallet oppnådde - og på hvordan vi kan følge opp de kravene de stilte og som ikke er blitt innfridd

- mangler billedkunstfeltet foretningsmodell? Er det mindre profesjonelt enn andre kunstfelt? De prioriterer og forventer ikke honorar. Om en sammenligner med forholdene for musikerne er det her en selvfølge at en ikke arrangerer konserter uten å tilby musikerne honorar. Hvorfor skal ikke billedkunstnere få bestillingsverksstøtte slik som komponister?
- bør en heller arbeide for at kunstnere skal tjene mer - enn å jobbe for ulike typer særtiltak. Særtiltak må begrunnes i at kunstnere er en særlig ”svak” gruppe. De vil også være mer utsatt for politiske skift. Den kollektive vederlagsordningen som er kjempet fram er her positiv. Den gir i dag langt flere stipender til billedkunstnerne enn statens stipender.

- viktigheten av at en oppnår fagpolitisk deltakelse og engasjement blant yngre og eldre billedkunstnere - og unngår intern splid og mistillit
- hvordan en kan få mer midler til fagpolitisk arbeid, hvordan en kan bistå organisasjonenes arbeid.
- betydningen av å se på arbeidsformer andre faggrupper bruker og å arbeide for allianser på tvers
- om ikke det er på tide at kunstnerorganisasjonene slår seg sammen for å få større slagkraft i samfunnsdebatten. Der er mer som samler enn som skiller.


Referent: Arne Rygg