Kunstneraksjon i Bergen 22. november kl 11 - 12!

SKAL KUNST VÆRE EN GAVE?

For å rette fokus mot kunstnernes arbeids- og levekår var der en markering på Torgallmenningen i Bergen sentrum lørdag 22. november, med appell av Trond Lossius, performance ved Rita Marhaug og utdeling av et stort antall bærenett med informasjonsfolder som ilegg.

Last ned folderen til Kunstneraksjonen.

Pressemelding

Appell ved Trond Lossius

Appell ved Trond Lossius. Fotografi: Arne Rygg

Aksjonen skjedde i forbindelse med B-open i Bergen, der over 160 kunstnere åpner sine atelierer for publikum. Under åpningen på Hordaland Kunstsenter 21. nov var der som et ledd i Kunstneraksjonen også en appell ved Irene Nygårdsvik.

---

KUNST REFLEKTERER DET SAMFUNNET VI LEVER I OG DET VI ØNSKER OSS

Nyskaping, utvikling og refleksjon er sentrale kvalitetskriterier i kunst og kultur. Men hvordan kan kunsten bidra til utvikling? Og hvem skal reflektere over det samfunnet vi har og det vi ønsker oss? Er det plass til alle samfunnsgrupper og sosiale lag, også i kunstfeltet?

* Kunsten er et særskilt felt og av så stor verdi for samfunnet at den - på lik linje med fri forskning - bør vernes fra markedsstyring. Via kunst kan vi stille oss vesentlige, kritiske og utfordrende spørsmål.

* Kunstnernes kompetanse har blitt et forbilde for andre næringer, og beskrives med vendinger som entreprenørskap, synergitenkning og endringsvilje.

* Både stat og kommuner ser nytteverdien av kunst, særlig i forbindelse med internasjonale kontakter, samt fremming av lokal kreativitet og verdiskaping.

* Kultur er verdens største næring med en omsetning på over 3000 milliarder kroner i året. I Norge er det kommersielle kunstmarkedet lite.

* Det er i fellesskapets interesse at det foregår en profesjonell og uavhengig kunstproduksjon, derfor er det også i fellesskapets interesse at kunstnerne har levekår som sikrer en mangfoldig rekruttering.

* Kunstneriske produkter av høy kvalitet er i første omgang ofte lite etterspurt på markedet.

Det er dokumentert at et aktivt kulturliv har en overrislingseffekt på næringsliv og bysamfunn, ved at det fremmer nyskapning og kreativitet og bidrar til næringsutvikling i mange bransjer.
Fra programmet til Bergen Høyre

- Kunst og kultur gjør elevene bedre!
Bergens Tidende 8. november 2008

"Kulturlivet i bred forstand sysselsetter noe sånt som 90.000 mennesker i Norge [...] hver utøvende kunstner [...] skaffer levebrød til nesten fire personer til."
Torgrim Eggen i Bergens Tidende 18. oktober 2008

Den profesjonelle kunsten er en undersøkende og idékritisk ryggrad i kunstfeltet. Den er et idékritisk og idéutviklende utenomparlamentarisk forum.
Morten Krohg

---

Performance ved Rita Marhaug. Fotografi: Christian Bøen

---

KUNSTNERUNDERSØKELSEN 2008

I sommer ble det utført en arbeids- og inntektsundersøkelse blant norske kunstnere. Her fastslås det at kunstnerne taper økonomisk sammenlignet med andre yrkesgrupper. Den viser også at:

* Billedkunstnerne har med et snitt på 5,2 år på høyskole lengst utdanning blant kunstnergruppene. De jobber 1350 timer pr. år med kunstnerisk arbeid. Likevel er den gjennomsnittlige inntekten fra dette kun kr 86 400. Medianen, den typiske inntekten, er kun kr 38 300; tilsvarende en timelønn på kr 28!

* Selv med høy aktivitet som kunstner, forblir inntekten lav. Kunstnerne bruker økonomisk støtte på kunstproduksjon, ikke på økt levestandard.

* Andelen kvinnelige kunstnere i alderen 25 til 35 år som får barn, er betydelig lavere enn det som ellers er vanlig.

* Bare 6 % av de visuelle kunstnerne har pensjonsordning. Næringsinntekten som kunstner er ikke tilstrekkelig til verken pensjonspoeng eller fulle trygderettigheter.

* Den eneste ordningen som gir forutsigbarhet er Garantert minsteinntekt. Den frigjør tid for å arbeide med kunsten. Den gjør det også mulig å få trygderettigheter.

* Noen få tildeles fullt arbeidsstipend som i 2008 utgjør ca. kr 180 000 pr år. Dette er i underkant av lønnstrinn 1 i staten, og skal ikke bare dekke lønn men også atelier, yrkesforsikring, verktøy og materiell til kunstproduksjon.

“Det er flott at alle fritt kan besøke utstillinger. Det er ille at de altfor ofte er produsert av kunstnere uten økonomisk kompensasjon”
Andrea Lange; "Derfor arbeider jeg som funksjonær i et forsikringsselskap", Billedkunst 28. oktober 2008

"Usikkerhet og uforutsigbarhet er det eneste kunstnere kan være helt sikre på."
Torgrim Eggen:  Bergens Tidende 18. okt. 2008

Mange av de 1000 kronene Rita Marhaug la ut over Torgallmenningen lå fortsatt på stedet ca. en halv time etter at aksjonen er avsluttet. Fotografi: Arne Rygg

---

KUNSTNERAKSJONEN KREVER

1. Reelt vederlag for bruk av kunst.
2. Økt bruk av de skapende kunstnernes arbeider.
3. En garantert minsteinntekt for alle yrkesaktive, skapende kunstnere der punkt 1 og 2 ikke gir rimelige arbeidsinntekter.

Kunstnerne må også få fulle trygderettigheter i folketrygden, tilpasset sin arbeids- og inntektssituasjon, der det er kunstnerisk aktivitet som gir rett til ytelsene.

De visuelle kunstnere, representert av Norske Billedkunstnere, Forbundet Frie Fotografer og Norske Kunsthåndverkere, krever at det visuelle kunstfeltet må gis et kraftig løft, gjennom honorering for kunstproduksjon og økning av bevilgninger.

Bjørg Taranger med ett av nettene. Fotografi: Christian Bøen

---

FELLES KUNSTNERPOLITISK PLATTFORM

Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere og Forbundet Frie Fotografer er enige om en felles kunstnerpolitisk plattform med to overordnede målsettinger og fem krav.

Overordnede målsettinger

1. Gjøre kjent virkeligheten til de visuelle kunstnerne

• I særklasse laveste kunstneriske inntekter, median 54 000: kun en tredjedel av andre kunstnergrupper (32,3 %)
• Den typiske fulltidskunstner på våre felt har kunstneriske inntekter mellom 50 000-128 000. Ca. 50 % av alle kunsthåndverkere og billedkunstnere er fulltidskunstnere.
• Kun ca. 8 % av kunstnerne sikrer seg med tilleggforsikring i Folketrygden eller med ekstra pensjonssparing
• Markant mindre økning i antall visuelle kunstnere mellom 1994-2006; ca. 20 % kontra 30-40 % i kunstner­befolkningen ellers

2. Skape tverrpolitisk aksept for like rammevilkår mellom kunstfeltene

• Stor forskjell i rammevilkår: 700 millioner til musikkformål, 1,2 mrd. til scenekunst, 343 millioner til visuell kunst
• Grunnleggende forskjeller i støtten til skapende og utøvende kunst: i bevilgningene til musikk og scenefeltet ligger innbakt store lønnsposter til utøvende kunstnere, minimalt med honorarer i bevilgningen til visuell kunst
• GI og arbeidsstipend til visuelle kunstnere (kostnad ca. 100 millioner årlig) oppveier i liten grad denne grunnleggende lønnsmessige forskjellsbehandlingen
• Bevilgningen til støtteordningene via Norsk Kulturråd (Norsk Kulturfond) bekrefter dette mønsteret: scenekunst får 57 millioner, musikk 94 millioner, litteratur 123 millioner, visuell kunst 16 millioner
• Disse skjevhetene gjenspeiler seg direkte i de dramatisk lave inntektene til visuelle kunstnere

Vår utfordring til departement og storting: rett opp disse systemmessige skjevhetene, og gi det visuelle kunstfeltet et kraftig løft!

Fem krav

1. En bedre statlig stipendordning for visuell kunst

Vi vil ha en ny ordning med permanent og temporær kunstnerlønn, med enkle ubyråkratiske mekanismer. Vi vil at nivået på bevilgningen settes i forhold til beregninger av statlige lønnsoverføringer til de utøvende kunstfelt.

2. Kraftig økning av bevilgningen til visuell kunst i Norsk Kulturråd

Nye ordninger innen Kulturrådet kan være en kraftig utvidet prosjektstøtteordning og en helt ny innkjøpsordning for visuell kunst. Bevilgningen bør være i samme størrelsesorden som til musikk og litteraturfeltet.

3. Honorering for utstillingsproduksjon

Utstillinger er en del av et landsdekkende kulturtilbud til befolkningen, med flere hundretusen besøkende årlig. Vi vil ha lønn for det arbeidet vi utfører, og det kulturtilbudet vi leverer til samfunnet. Vi vil ha en radikal omlegging av utstillingsvederlagsordningen: dagens praksis med ca.10 000 per separatutstilling i statsstøttede institusjoner dekker kun en brøkdel av våre utgifter. Denne nye ordningen kan kanaliseres gjennom Norsk Kulturråd. 

4. En ny pensjonsordning for skapende kunstnere

Mange skapende kunstnere ender med minstepensjon etter et langt liv i kunstens tjeneste. Som selvstendig nærings­drivende har vi ikke arbeidsgivere som sparer til våre pensjoner. Vi ønsker et system modellert etter dagens ordning for omsorgspoeng. Ordningen bør sikre aktive kunstnere et minimum på 3 pensjonspoeng årlig.

5. Stimulering til økt salg og bruk av visuell kunst

Markedet for kjøp av samtidskunst i Norge er relativt lite, og trenger stimulering. Vi foreslår en skattelette på kunstkjøp etter modell av støtte av humanitære organisasjoner. Vi vil se en satsning på kultur- og nærings­samarbeid som er tilpasset vårt kunstfelt. Vi vil ha en kraftig styrking av KOROs bevilgning, slik at kunst i det offentlige rom får en mye sterkere stilling enn i dag.

Visjon: At neste kunstnerundersøkelse om 10-12 år vil vise at de visuelle kunstnerne står lønnsmessig på likefot med de andre kunstnergruppene!

---

Bakgrunn for aksjonen i Bergen

- er sommerens arbeids- og inntektsundersøkelse samt Løkenutvalgets sluttrapport. Ingen skapende kunstnere fikk plass i Giskes Løkenutvalg. Derimot kommer utvalget med forslag om bl.a. nedlegging av garantiinntekten (GI) som er av særlig betydning for skapende kunstnere.

Norske Billedkunstneres høringssvar til Løkenutvalget.
Norske Billedkunstneres høringssvar til arbeids- og inntektsundersøkelsen.
Kulturrådets høringssvar til arbeids- og inntektsundersøkelsen.

Forslag til statsbudsjett for 2009: De som får økte midler i billedkunstfeltet nå er stort sett institusjonene. Det er flott!  Men for de ca 80 % av billedkunstnerne som er registrert som enkeltpersonforetak eller selvstendig næringsdrivende treffer ikke denne satsningen.

Trepunktskrava fra 1974 er et utgangspunkt også for vår aksjon. Det som kan være annerledes med dagens situasjon enn i -74 er at kunstnere i større grad enn tidligere lager kunst som ikke kan selges, som er stedsspesifikk, temporær eller i form av happeninger eller performance. Skal det være plass til en bredde innenfor undersøkende kunstnerisk arbeid i samfunnet vårt? Kunstnerundersøkelsen fra i sommer viser at det kun er en liten del av billedkunstnerne som kan leve av salg. Offentlige stipender og GI er derfor særdeles viktig for å legge til rette for bredde og den risiko det innebærer å skulle være nyskapende.

- Mer om kunstneraksjonen i 1974: Halvor Haugen: Friket, likhet og vederlag

---

Appeller fremført på kunstneraksjonen i Oslo 28. august 2008

---